Den russiske krigen i Ukraina er også ein informasjonskrig, der faktasjekk er ei av frontlinjene. På sosiale medium florerer feilinformasjon, propagandakanalar går for full maskin, og statar må bruke millionar på å avsløre desinformasjonskampanjar.

Først publisert av Oleksandra Yaroshenko, EJO Ukraina.

Krigen handlar difor også om tekst: Og det som står i eit leksikon har lang levetid. Difor fortener Wikipedia særleg merksemd sidan plattforma er ei av verdas mest brukte kjelder til kunnskap. I omtalar av den russiske krigen i Ukraina står Wikipedia overfor nye og store utfordringar.

Korleis vinne kampen om teksten?

Ein studie av 13 engelskspråklege Wikipedia-redaktørar som vedlikeheld artiklar om krigen i Ukraina, viser kva metodar Wikipedia nyttar for å motverke desinformasjon. Resultata viste at Wikipedia-fellesskapet har kapasitet til å stå imot forsøk på å manipulere informasjon.

Studien viste at Wikipedia artiklar om krigen heile tida vart forsøkt endra og slik sett var ein kamparena mellom pro-russiske og pro-ukrainske brukarar. Pro-russiske redaktørar prøvde å svekke Ukrainas legitimitet, medan pro-ukrainske redaktørar ville framheve russiske nederlag. Taktikkane inkluderte også kamp gjennom «Wiki-lawyering» – manipulerande bruk av plattformreglar for å fremje eigne synspunkt – og produksjon av artiklar med låg kvalitet.

Når meiningar blir våpen

Fenomenet «Wiki-lawyering» viser korleis bidragsytarar prøver å manipulere reglane på Wikipedia ved å følgje dei overflatisk men eigentleg vil fremje sin eigen posisjon. Dei klamrar seg til retningsliner, ignorerer innhaldet, nyttar normer selektivt og brukar systemet til å diskreditere motstandarar i staden for å forbetre artiklar. Under krigen nyttar både pro-russiske og pro-ukrainske bidragsytarar slike strategiar for å påverke innhald og formuleringar.

Fann ikkje prov på statlege operasjonar

Forskarane fann ingen overtydande prov på at det var statleg styrte informasjonskampanjar som stod bak forsøka på å endre Wikipedia. Dei fleste påverknadsforsøka kom dermed frå einskildpersonar eller uformelle grupper, ikkje frå organiserte statlege aktørar. Likevel kravde det stor innsats frå Wikipedia-fellesskapet for å sikre nøytralitet og presisjon.

Wikipedia sitt «arsenal»

Wikipedia har utvikla eit effektivt system mot destruktive endringar, basert på fleire strategiar:

Sidevern: Dette er det viktigaste kontrollverktøyet. Utvida vernestatus gjev berre erfarne brukarar som har meir enn 500 endringar og vore aktive i minst 30 dagar tilgang til redigering. Dette hindrar at nye kontoar kan gjere endringar, då det ofte er dei nye som står bak vandalisme eller feilinformasjon.

Diskusjonskontroll: Redaktørar overvakar og stoppar forsøk på å bryte prinsippet om nøytral synsvinkel.

Streng regelbruk: Retningsliner som NPOV (neutral point of view), krav om pålitelege kjelder og fellesskapsstandardar hjelper til med å halde balansen mellom objektivitet og sanning.

Kjeldekontroll: Russiske statlege medium blir vurderte ekstra nøye. RT og Sputnik blir rekna som upålitelege og vert ikkje brukte som kjelder.

Wikipedia og sosiale medium

I motsetnad til sentralisert moderering på Facebook, X (Twitter) eller Instagram, baserer Wikipedia seg på eit desentralisert fellesskap med felles prinsipp og mål. Studien meiner Wikipedia-prosessane er meir robuste fordi dei baserer seg på konsensus og normer, ikkje algoritmar som ofte ikkje klarer å følgje tempoet til falske nyheiter. Fellesskapsorienterte reglar og tersklar for redigering gjev ein betre kontrollert kunnskapsproduksjon, og plattforma er mindre sårbar for rask spreiing av feilinformasjon.

Hovudprinsipp i kampen mot desinformasjon

• Fellesskapsbaserte tilnærmingar er meir effektive enn sentralisert moderering.
• Transparens og open endringshistorikk gjev naturleg kvalitetskontroll.
• Kombinasjon av tekniske verktøy og menneskelege vurderingar motverkar både automatiserte angrep og komplekse manipulasjonar.
• Fokus på kjeldekvalitet og grundig kontroll sikrar verifisert informasjon.

Wikipedia – ei «øy av stabilitet»

Trass utfordringar er Wikipedia relativt motstandsdyktig mot informasjonsangrep. Det krev stor innsats å motverke destruktive endringar, men samanlikna med kaoset i sosiale medium verkar Wikipedia som ei stabil øy i informasjonskrigen. For Ukraina, som kjempar ein krig både ved fronten og ein informasjonskrig, kan Wikipedia sine erfaringar vere verdfull lærdom: Satsing på mediekunnskap, kvalitetsjournalistikk og fellesskapsbaserte kontrollmekanismar kan byggje eit meir robust informasjonsbolverk mot russisk propaganda.

Til slutt: Kampen mot desinformasjon handlar om felles verdiar og vilje til å forsvare dei.